Stumbeling Guitars

Tekst: Kjetil Storvik

Dette er boken om elgitarens inntog i norsk pop og rock på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet.

Var Nilsengitaren fra Sarpsborg verdens første serietilvirkede plankegitar?

Hvordan kunne Bjørn Bjørnsen i 1961 skrive dette om Cliff & The Shadows:

"I hele det fem mann sterke ensemblet er det ikke mer musikalitet til sammen enn i et alminnelig badeværelse på Veitvedt."

Boken er fremdeles å få kjøpt. Pris 250 kroner pluss porto. Bestilles her.

"Dette er en bok som tydeligvis er skrevet for alle som hadde et lidenskapelig forhold til elgitarer på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet, og kanskje først og fremst alle som drømte om en Fender Stratocaster. Og de som i moden alder har realisert sine drømmer.

Bokens tittel - Stumbeling Guitars - kjenner vi igjen fra den første norskkomponerte låten i Shadows-format, komponert av Svein Finjarn og Stein Jordbrånen i The Beatniks i 1961 og spilt inn på plate året etter. At platetittelen også inneholder stavefeil, gjør den bare enda mer velegnet som tittel på denne boken. Boken handler nemlig om den tiden da elgitaren gjorde sin snublende inntreden i norsk pop- og rockmusikk.

Boken tar også for seg en del norske pionerer som på en imponerende måte bidro til elgitarens utvikling. Bl.a. hevdes det at Nils Robert Nilsen i 1947 startet produksjon av en massiv elgitar - plankegitar - basert på sin egen pickup-oppfinnelse. Jeg bare minner om at dette skjedde tre år før Fender Telecaster kom i produksjon. Telecasteren har hittil blitt regnet som verdens første serieproduserte plankegitar.

Er du en av dem som var aktive i denne tiden - en wanna-be eller en could-have-been - så vil du finne mange timer med entusiastisk hygge i denne boken."

Oslo, juni, 2003
Per Olsen
Fender-guru og (a.d.) Imerslund-sjef

Dette skrev jeg selv i forordet dengang:

Intro

Dette skal handle om elektrifiseringen av norsk pop- og rockmusikk på femtitallet og begynnelsen av sekstitallet. Dette er en spennende og begivenhetsrik periode i norsk kulturhistorie med en yrende kreativitet på mange områder.

En av de ivrigste eksponenter for pionerånden i denne perioden er Svein Finjarn. Født i 1946 og tidlig frempå som rockeartist, gjennomlevde han alle faser av elgitarens inntog på våre breddegrader. Han ble for alvor synlig og hørbar da han i 1961 etablerte The Beatniks - Norges fremste Shadows-band gjennom tidene.

I 1965, før han hadde fylt 19 år, forlot han The Beatniks for å søke nye utfordringer. I 1962 gav The Beatniks ut platen med Norges første egenkomponerte låt i Shadowsstil, nemlig Stumbeling Guitars komponert av Svein Finjarn og bandkompis Stein Jordbrånen. I følge engelsk rettskrivning skulle det helst vært "Stumbling" uten "e". Ordets betydning tatt i betrakting - snublende - synes jeg skrivefeilen er både sjarmerende og dekkende for puberteten i norsk pop- og rockmusikk.

Tittelen er også dekkende for introduksjonen av elgitaren i norsk pop- og rockmusikk. På mange måter kan man hevde at elgitaren snublet seg inn i musikken - via pickuper som ble montert på familiens kassegitar, hjemmelagde elgitarer og tidlig norsk elgitarproduksjon i industriell skala.

1946

Min historie starter i 1946. Det er et passende startpunkt, ettersom både Norge og resten Europa er i ferd med å se fremtiden lyst i møte igjen. Høsten 1946 er det bare et drøyt år siden nordmenn feiret at Andre Verdenskrig var over, og kong Haakon med familie kom tilbake til Norge. Landssviksakene er i full sving, og senere statsminister John Lyng representerer aktoratet i saken mot Henry Rinnan og hans bande. I alt 12 personer dømmes til døden. To blir senere benådet.

Dessuten, omtrent samtidig:

Nils Robert Nilsen i Sarpsborg har en høflig, men komplisert dialog med patentingeniørene på Bryns Patentkontor vedrørende nye prinsipper for "Høittaler", "Dynamisk mikrofon" og "Dynamisk Pick-Upp". Samtidig arbeider han med nye prinsipper for en elektromagnetisk pickup for strengeinstrumenter. Patentet blir innvilget og danner grunnlaget for en av verdens første kommersielt tilvirkede plankegitarer.
I Fullerton utenfor Los Angeles etablerer Clarence Leo Fender et selskap som skal få avgjørende innflytelse på utviklingen av populærmusikken, Fender Manufacturing Company, som ikke lenge etter ble til Fender Electric Instruments Company. Dette blir arnestedet for utviklingen av et av historiens viktigste musikkinstrumenter - Fender Stratocaster. På denne tiden fantes både elektriske gitarer og forsterkere, men de elektriske instrumentene representerte hovedsakelig en videreføring av den akustiske tradisjonen.
15. november kommer Svein Finjarn til verden og tar etter hvert sine første vaklende steg mot å bli en av Norges viktigste elgitarpionerer. Svein Finjarn er den røde tråden i boken. I tillegg til at han var særdeles aktiv i denne perioden, har han vært bemerkelsesverdig flink til å dokumentere begivenhetene - både gjennom presseklipp og et unikt billedmateriale. Jeg har høstet uhemmet fra Svein Finjarns kilder, både når det gjelder tekst, bilder og muntlige overleveringer.

Til tross for Svein Finjarns omfattende musikalske aktivitet, var det selvsagt flere spennende områder av den elektrifiserte pop- og rockmusikken som han ikke var direkte deltager i. Derfor tar jeg en rekke sidesprang fra den røde tråden for å komplettere tidskoloritten og utstyrhistorikken. Her har jeg imidlertid til dels måttet forholde meg til et mer usikkert kildemateriale. Det har vært en enorm inspirasjon å snakke med pionerer som i dag er 80 +. Uten unntak har disse menneskene vært meget begeistret over å bli kontaktet vedrørende deres virke, som foregikk mer enn 50 år tilbake i tid. Ofte har de vært litt ulykkelige over at deres hukommelse ikke helt stod i forhold til deres ønske om å bidra. Derfor kan det ha forekommet feilerindringer både når det gjelder aktiviteter, utstyr og tidsangivelse. Likevel er deres opplysninger det nærmeste jeg inntil videre kan komme sannheten.

Dersom du som leser denne boken skulle sitte på informasjon som avviker fra min fremstilling - eller som kanskje kompletterer den - vil intet være bedre enn om du tar kontakt. Kontaktpunktene står nedenfor.

Rockens fremvekst

Når det gjelder utviklingen av pop- og rockmusikken i Norge, synes skribenter å være enige om én ting, nemlig at rocken kom til Norge 21. november 1955. Da hadde filmen "Blackboard Jungle" (Vend dem ikke ryggen) Norgespremiere på Saga Kino, og vi fikk for første gang høre Bill Haley synge "Rock Around The Clock". Hvis det ikke var da rocken kom til Norge, var det i hvert fall i august året etter, for da kom nemlig filmen "Rock Around The Clock" til Norge. Og da ble det tilløp til opptøyer, her som i andre deler av verden, til tross for at filmen i seg selv var en temmelig uskyldig affære. En av de få troverdige observatører på den tiden - journalist Yngvar Holm - mener imidlertid at opptøyene først og fremst ble fremprovosert av skandalehungrige journalister. Basert på rapportene fra utlandet skulle det liksom bli opptøyer i forbindelse med denne filmen. Da opptøyene ikke kom helt av seg selv i Oslo, ble de etterlyst av journalistene.

Disse filmene ble virkningsfulle vinduer mot den ungdomskulturen som vokste frem i Amerika på den tiden. Det er åpenbart at bildene inspirerte ungdommen her hjemme til nye smaksretninger både innen musikk, klesdrakt, frisyrer og almen fremtoning og oppførsel. Filmene bidro til å avdekke latente behov, frigjøre innestengt trang til utfoldelse og inspirere til friskere takter. Og det er mulig at filmene også brakte rocken til Norge …

I denne boken vil jeg i første rekke se på andre forhold som bidro til rockens fremvekst i Norge. Jeg hilser på en rekke personligheter som hver for seg bidro å fremskaffe det elektriske utstyret som de gryende rockeartistene trengte, og dem som tok det i bruk.

Og ikke minst - jeg skal følge Mr. Guitar Man i Norge - Svein Finjarn - fra hans første skurrende akkorder på elektrisk gitar.