Robert Normann med selvbygd elgitar i 1941

Tekst: Kjetil Storvik

Det første tegn på norskbygget elgitar er Robert Normanns selvbygde elgitar fra 1941. I følge Edgar Normann, Roberts sønn, ble selve snekkerarbeidet utført av en trappesnekker i Sarpsborg. Selve gitarpickupen skal Robert selv ha bygget med utgangspunkt i telefonmagneter.

Jazzgitaristen Jon Larsen - bl.a. fra Hot Club de Norvège - skriver følgende i sin bok om Robert Normann:

"Omtrent på denne tiden begynner den elektrisk forsterkede gitaren sitt triumftog verden over. Den mekanisk interesserte Robert sugde tak i alt nytt og bygde sin første el-mikrofon av stjålne telefonmagneter, kobbertråd, bek, og en liten treplate. Etter noen innledende forsøk skulle han innlede i Grotten på sin selvbygde elgitar og ditto forsterker, sammen med pianist Andreas Berg. Det gikk brukbart en stund, men plutselig kom det helt annen musikk ut fra forsterkeren. En overledning omgjorde elgitaren til radiomottaker, og nå var det Meloditimen fra NRK som slo igjennom. De to musikerne spilte med, og fikk kjempeapplaus, ingen kunne begripe at det gikk an å spille så fint med bare to mann!

Robert Normanns hjemmelagde elgitar […] blir for første gang anvendt under en plateinnspilling med all-stars bandet Syv Muntre i oktober 1942. Resultatet er forbløffende, gitaren høres fint gjennom trompetkompet, og låter påfallende moderne."

I følge Edgar kan den trebiten som er festet med tape under strengene på bildet, være den selvbygde pickupen, men her er vi ikke 100% sikker. Det ser ut til å være en vippebryter på trebiten, og det er festet en ledning til den som ender i en jack-plugg. Dette kan tyde på at det hele er ment å kunne plugges på en forsterker. Det har ikke lyktes å spore opp denne trebiten i dag, så dersom noen vet hvor den befinner seg, vil vi gjerne ha kontakt. 

Bildet viser hvordan gitaren så ut da Sarpsborg Jazzklubb overtok en rekke objekter etter Robert Normann i 2009.

(Les Paul eksperimenterte også med pickup basert på telefondeler. Se lengre ned på siden.)  

Foto: http://www.sarpjazz.no/robertsinnstrumenter.html

Utstilt i Sarpsborg

Gitaren er i dag utstilt i Sarpsborg kultursenter. Ved siden av gitaren henger en plakett med følgende tekst: «Selvlaget gitar med stjålne telefonmagneter fra offentlige telefoner. 1941» Mange mener at de "offentlige telefonene" må ha tilhørt okupasjonsmakten.

Den pickupen som sitter på gitaren i dag, er imidlertid en piezo-pickup av merket Shadow. Shadow Electronics ble etablert i daværende Vest-Tyskland i 1971, så den pickupen som sitter på gitaren i dag, må være påmontert minst tretti år etter at selve gitaren skal være bygd.

Foto gitar: Bjørn Igeland
Detaljfoto: Morten Nilsen, Sarpsborg kommune

Robert Normann - Rayhorn

Robert med en av de første Rayhorn-gitarene.
Foto: www.robertnormann.no

Italia hadde på 60-tallet en imponerende produksjon av elgitarer og tilhørende utstyr. Bl.a. er det bemerkelsesverdig at de velrenommerte ekkomaskinene - Meazzi og Binson - begge ble produsert i Milano. Lengre syd i landet, nærmere bestemt i Castelfidardo, finner vi ZeroSette-fabrikken - kanskje mest kjent for sin trekkspillproduksjon. På 60- og 70-tallet ble det imidlertid også produsert elgitarer i Castelfirdardo med navnet ZeroSette. Robert Normanns signaturmodeller, Rayhorn-O-seven, ble produsert av ZeroSette.

Robert Normann var Norges fremste jazzgitarist på 50- og 60-tallet. For folk flest ble han mest kjent gjennom fast opptreden med "pausemusikk" på NRK TV på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Og her benyttet han sin Rayhorn-O-Seven gitar. Gitaren ble til ved at Robert Normann og Rudi Kreul, daværende fiolinmaker hos firmaet som den gang het Ragnv. A. Hornaas (nåværende Hornaas Musikk AS) ville konstruere en gitar som skulle være Norges svar på Gretsch.

Det ble bygget flere forskjellige modeller ved ZeroSette-fabrikken, hvorav en også var en stereogitar. Prisen ble dessverre alt for høy, og totalt ble kun bygget ca 50 stk. Og derav noen få av toppmodellen i stereo, som hadde en prislapp på rundt kr. 4.000,-.

Bjørn Igelands basspickup

Foto: Ukjent

(Klikk for større bilde)

Bjørn Igeland, instrumentmaker og altmuligbygger, hadde flere oppdrag med modisfisering av Robert Normanns gitarer. Et av de mer spesielle var å bygge en egen "basspickup", som kun skulle fange opp vibrasjonene fra de tre dypeste strengene.

Her avbildet med en av sine egenproduserte mandoliner.

Foto: Lars Weberg/Sarpsborg Arbeiderblad

Les Paul eksperimenterte med telefondeler

Les Paul testet flere muligheter for å forsterke gitarlyden. Bl.a. klemte han en platespillerpickup i gitartoppen for å fange opp vibrasjonene fra selve gitaren (ikke fra strengene). Han forsøkte også å benytte lytteenheten i en telefon, og denne løsningen fungerte som en enkel pickup. I denne enheten finnes det to magneter, eller jernkjerner med viklinger forbundet med en permanentmagnet (se illustrasjon nedenfor). Dette har mye til felles med en elektromagnetisk pickup, slik vi kjenner den i dag. 

Min egen testrig

Dette er min egen testrig for eksperimentering med telefondeler. Til venstre en lytteenhet fra et telefonrør; til høyre fra en havarert hodetelefon. Morsomt å prøve; begge funker, men kan selvfølgelig ikke matche dagens elektromagnetiske pickuper!