Øystein "Vetle" Martinsen - 1962 Lake Placid Blue Stratocaster

Dette er historien om en av Norges dyreste Stratocastere. Gitaren begynte sin karriere i Shadowbandet The Cliftons fra Fredrikstad.

Foto: Fredrik Martinsen

The Cliftons ble startet sommeren 1961 (da under navnet The Rebel Rousers) av Øystein Martinsen (bass), Tore Erikstad (sologitar), Jan Aage Larsen (rytmegitar) og Øyvind «Don» Svendsen (trommer).

Øysteins LPB Strat begynte sitt bandliv da The Cliftons bestemte seg for å oppgradere utstyrsparken utpå sensommeren 1962. Den lokale musikkbutikken, Haubes Musikkforretning, var imidlertid ikke i nærheten av å kunne tilby de instrumentene som gitaristene i Cliftons nå var på jakt etter. Innehaveren, Leif Næshagen, foreslo at de burde ta seg en tur til Hagstrøm i Skippergata i Oslo. Næshagen reiste inn til hovedstaden sammen med Øystein og Jan Aage bare for å finne ut at selv Hagstrøm ikke kunne levere de ultimate varene – Fiestarøde Fendergitarer. Men det ble handel: 2 stk. Lake Placid Blue Stratocastere og én Sunburst Jazz Bass. .

Allerede før avreise fra Fredrikstad var det klart at guttene ikke hadde finansiell evne til å gjøre opp for seg. Næshagen tilbød seg å finansiere hele kjøpet, mot at guttene gjorde opp for seg suksessivt etter hvert som de fikk spilleinntekter.

Etter handelen hos Hagstrøm var det mao. Øystein som trakterte Jazz Bassen, mens Tore og Jan Aage trakterte Strat’ene. Øystein fortalte senere at han syntes denne handelen var mektig: «Det var bare oslofolk som hadde Fender på den tiden.»

Næshagen fikk også stablet guttene i en liten pram med sine nye gitarer for en foto-shoot. Bildet ble benyttet i en reklame for Haubes Musikkforretning. Reklamen gikk på kinoen Røde Mølle i lang tid. Bildet ble også kopiert opp og distribuert til fansen.

Foto: Privat

Bildet viser The Cliftons med nye gitarer. Fra venstre Tore Erikstad, Øystein, Jan Aage Larsen og Øyvind Svendsen. Det rød-hvite antrekket skal være inspirert av draktene til Fredrikstad fotballklubb!

Høsten 1963 ble det turné både i Sverige og Finland, administrert av Per Gunnar Jensen i MANU.

I 1967 takket Jan Aage for seg i The Cliftones (nå med «e») og dro til Sverige for å studere. Etter fullførte studier begynte han å jobbe i malingsbransjen i Sandefjord. Her spilte han i diverse band før han etter hvert la den blå Stratocasteren på hylla. Og der ble den liggende. Lenge.

Øystein visste imidlertid hvor den var og hadde i lang tid ymtet frempå … Rundt 1980 kom det til enighet, og Øystein reiste over til Sandefjord og hentet gitaren.

 

  • Serienummer

    Begge foto: Fredrik Martinsen
    .

  • Datering

    Halsmarkeringen viser at halsen ble laget i april 1962. 2-tallet er ingen datoangivelse, men Fender-kode for Stratocaster. «B» er kode for standard bredde ved sadelen, 1 5/8 ‘’.

Studioarbeid og nytt band - The Beatniks

  • Plateinnspilling

    Etter at Øystein overtok Strat’en, ble det full fart i gitaren igjen - både i studio og på scenen. I 1982, tok han den med seg til både Roxy Studio i Fredrikstad og Shepperton Studio i London og spilte inn «Rockin’ on my Blue Guitar». Her spiller han sologitar og bassgitar på samtlige kutt og rytmegitar på tretten av de femten låtene.
    .

  • The Beatniks

    I 1986 mønstret Øystein på i The Beatniks. Her fra en opptreden på Casmin i Halden, november 1986. Han brukte LPB Strat’en i starten, men konverterte noe senere til en ny stilmessig fiestarød Japan-Strat. Dette ble hovedgitaren med The Beatniks frem til han mønstret av i 1992.

    Foto: Privat

.

I 1993 tok Øystein med seg gitaren på scenen i Kulåsparken i Sarpsborg og improviserte sammen med Jerry Lee Lewis og Jerrys faste gitarist, Kenny Lovelace. Senere samme år ble det konsert i Fredrikstad og plateinnspilling hos Claes Neeb i Tistedalen sammen med D.J. Fontana, Scotty More og Kjell Jørung.

Etter at Øystein gikk bort, har også Strat’en vært borte fra offentligheten. I 2009 etablerte Øysteins sønner, Fredrik og Thomas, Nye Cliftones sammen med Rune Moe og Øivind Karlsen. I april 2012 opptrådte en kombinasjon av gamle og nye Cliftones i Askim Kulturhus. Besetningen var her Fredrik Martinsen (sologitar), Thomas Martinsen (Bass), Jan Aage Larsen (rytme) og Øyvind «Don» Svendsen (trommer). Her spilte Thomas på farens Jazz Bass fra 1962, mens Øysteins LPB Strat stod pyntelig i ro på scenen. Tanken var at Jan Aage skulle spille på den, men møtet med gammelgitaren ble for sterkt for ham. 

 

Øystein sammen med både Jazz Bassen og LPB Strat’en, begge fra 1962. Disse tok han godt vare på helt frem til han gikk bort i 2009. (James Burton lurer i bakgrunnen)

Foto: Privat

Strat'en selges

.

Gitaren ble annonsert for salg i 2015. Gitaren ble da omtalt som «100% original, men at den bærer preg av å ha gjort tjeneste som en solid partner gjennom en lang karriere. Den har spilt seg gjennom så og si hvert eneste i grendehus på Østlandet, bl.a. vært på turne i Finland høsten 1963, utallige studioopphold og underholdt fra mange lokaler og scener rundt om i Norge og Sverige. Denne gitaren har sett og hørt mye! Den originale vib-armen har fått en knekk i gjengepartiet, men både tappen og armen eksisterer som sådan. Pr nå sitter det på en relic vib arm.»

Gitaren ble solgt til en norsk vintage gitar-samler i 2015 for 195.000 kr. Han forteller: «Dette var en spesiell gitar som har en veldig godt dokumentert historie.  I tillegg var fargen «Lake Placid Blue» spesiell.  De fleste Shadow Band ønsket vel heller «Fiesta Red», og det mest vanlige var Sunburst. Jeg har fortsatt gitaren i min samling.  Der kommer den til å bli.  Jeg spiller selv både gitar og piano til husbruk.  Gitaren blir tatt fram for bruk med jevne mellom rom.»

Hva skjedde med Erikstad-Strat'en?

Er dette Erikstad-Strat'en?

Foto: Privat

Leiv Solberg, musiker og folkemusikkmedarbeider i NRK P2, eier i dag en Stratocaster som med stor sannsynlighet er Erikstad-Strat’en.

Tore Erikstad spilte en periode sammen med gitaristen Tor Hilmersen, bl.a. som backing-band for Bjøro Haaland. Etter dette byttet Erikstad inn Strat’en mot en Gibson-gitar hos Agnalt Musikk.

Så havner gitaren etter hvert i bandet Amigos fra indre Østfold, der Tor Hilmersen også var med en periode. Tor Hilmersen som nå har gått bort, fortalte til Leiv at han kan ha hatt gitaren med seg til Amigos, men la til at det var litt vanskelig å huske alle detaljer så langt tilbake. På spørsmål fra Leiv om han kunne huske en blå Strat, sa Hilmersen at det var litt usikker «for jeg har jo hatt alle fargene.»

Leiv kjøper så Strat'en av gitaristen i Amigos gjennom en annonse i Aftenposten 1975 sammen med en Simms-Watts forsterker. Han var da 20 år, og levde etter hvert av gitaren, først som musikkstudent og deretter som frilansmusiker. Gitaren hadde i Amigos-perioden fått et strøk med en lysende flashy blå-metallic mopedlakk, og dette var jo ikke noe å stille opp med på spillejobber på 70-tallet. Svaret var Reprin..

Etter flittig bruk av den trehvite Strat'en noen år, solgte Leiv den i 1979 til en gitarist i Bergen der den bl.a. ble brukt i bandet «Elektrisk regn». Grunnen til salget var at felemaker Sverre Hansen i Bergen hadde fått inn noen gode fiolinbuer, og Leiv trengte ny bue til hardingfela. Han angret selvsagt på salget etter 14 dager, men fikk kjøpt den tilbake i 2002 av en gitarsamler og plateprodusent i Oslo som imellomtiden hadde kjøpt den, men trengte penger til jordomseiling. «Da jeg fikk se igjen gitaren min etter 23 år, var jeg sjanseløs. Jeg måtte kjøpe den tilbake. Men prisen hadde jo gått opp litt siden 1979, kan man jo si.» forteller Leiv.

Leiv med "Erikstad-Strat'en" Foto: Privat
.

Gitaren hadde altså til nå vært gjennom en livlig tilværelse, vært med på mye moro og gledet mange. Den hadde bl.a. fått et strøk svart bil-lakk, men den forsvant ganske kjapt etter hjemkomsten hos Leiv. Det eneste som nå forteller om LPB, er rester av den blå originallakken i fjærrommet.

Gitaren har gjennom årene vært mye brukt og har fått både refret og slipt gripbrett. Det er byttet pot’er, en mic, og noe småtteri i elektronikken. Ellers er alt det gamle på plass inkl de originale stemmeskruene som har fulgt gitaren hele tiden. Men Leiv forteller at gitaren låter fortsatt fint, er knallgod spillemessig og er ganske lett sammenlignet med andre Strat’er han har.

Spørsmålet er jo til slutt om dette er Erikstad-Strat'en eller ikke. Halsen er datert januar 1962, og Fenderologer sier at det for eksempel ikke kom LPB-Strat'er til Sverige så tidlig, men at det unntaksvis kan ha kommet noen få til Norge. Og det må det jo ha gjort siden Cliftons kjøper sine to blå hos Hagstrøm i august 1962. Det sies av aktive musikere fra denne tida at det var bare de to blå Strat'ene i bruk i Norge i 1962. Fender Stratocastere var svært dyre instrumenter i 1962, og «alle visste hva alle hadde». Gitarkassa til Leivs Strat er i tillegg helt identisk med kassa til Martinsen-Strat'en, noe som indikerer at den ikke er av de som kom til landet noe seinere i 62-63, utstyrt med Hagstrøm-kasser. Som Svein Finjarn sa det i telefon med Leiv for noen år siden «Det er større sannsynlighet for at dette er Cliftons-Straten, enn at det ikke er det!»

 

  • Serienummer

    Serienummeret er kun 87 unna serienummeret til Øysteins Strat.

    Foto: Privat
    .

  • LPB

    Tydelige spor av Lake Placid Blue!

    Foto: Privat

Kilder:

Ut over intervjuer med involverte personer (som innrømmer å kan ha feilmemorert enkelt detaljer), er følgende åpne kilder benyttet: