Norsk bassgitarhistorie

Monk Montgomery med sin Precision bass på Colosseum kino.

Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Første registrerte opptreden med bassgitar i Norge var under Lionel Hamptons konsert på Colosseum kino, 6. september 1953. Da Monk Montgomery reiste seg og dro igang en bass-solo, var det knapt noen blant publikum som forstod hvilket instrument han spilte på.

Dette skjer kun et års tid etter at Monk fikk jobben som bassist i Lionel Hamptons orkester. Leo Fender var tidlig ute og sikret seg Hamptons interesse for bassgitar. Dette skjedde imidlertid ikke helt uten protester fra jazzpublikumet.

Da orkesteret spilte i Stockholm under skandinaviaturneen i 1953, skrev en svensk avis at Monks bassgitar var den eneste i verden! Dette var en mild overdrivelse, ettersom Fender lanserte Precision-bassen senhøstes 1951.

Etter Monk på Colosseum går det flere år før vi igjen har en sikker observasjon av bassgitar på norske scener. Etter 1957 ser vi både kjøpebasser og hjemmelagde varianter. Nedenfor oppsummerer vi det vi i øyeblikket vet om introduksjonen av bassgitarer i Norge.

1957 - Ivar Medaas - Norges første bassgitarist?

Faksimile fra boken ”Ivar Medaas – gjøglar og felespelar”, Jan Spurkeland

I 1957 etablerte Ivar Medaas dansebandet ”Trio Intim” sammen med Jan og Kjartan Spurkeland på hhv. gitar/sang og trekkspill. Ivar på bassgitar! Jan, som etter hvert ble en produktiv forfatter, har skrevet boken ”Ivar Medaas – gjøglar og felespelar”, der han bl.a. forteller at bandet med denne besetningen spilte på Fossli hotell ved Vøringsfossen sommeren 1957. Dermed er Ivar Medaas den første, norske bassgitarist registrert av Gitarkeologisk Forening.

Jan skriver videre i boken om Ivar Medaas: ”Han viste mot og framsyn ved å investera i den første el-bassen som kom til Bergen på 50-tallet, før dei mange bergensbanda, som spratt opp og seinare gjekk til innkjøp av dette nye instrumentet …”

Bassen til Ivar Medaas er forøvrig en Framus Star-Bass, og ser ut til å være mer eller mindre identisk med den første bassgitaren til Jet Harris i The Drifters/The Shadows!

1958 - Bob Egge i "The Five Rockers"

The Five Rockers. Bassgitarist Bob Egge til venstre.

Foto: Fædrelandsvennen

Lørdag 25. oktober 1958 skrev Fædrelandsvennen følgende:

”Denne høsten skal visst bli en rocke-høst, for aldri har det vel før vært så mange rocke- og rull-stjerner i byen til glede og harme. I kveld og i morgen kommer vinnerne av rockemesterskapet på Jordal Amfi og viser sine kunster i Turnforeningen. Her ser vi ”The Five Rockers”, som guttene heter, i full aksjon. Karen helt til venstre har en elektrisk bass, det instrumentet har vi visst ikke sett eller hørt før her på berget.”

Dagen før stod annonsen i avisen, der bandet omtales som ”Vinnerorkesteret fra JORDAL AMFI” med følgende besetning: Rye Florentz, el. git., vokal; Kjell Lien, el. git.; Bob Egge, el. Bass; Sture Hansen, saxofon; Jan Myre, trommer.

Det omtalte rockemesterskapet på Jordal Amfi kan ikke være annet enn ”Mesterskapet om tittelen Nordens rocke-konge”, som fant sted 20. august 1958. Her var det imidlertid Little Gerhard and his Rockin’ Men som vant. Rocke-Pelle and his Rockin’ Five kom på andreplass, men med en helt annen besetning enn det som fremgår av annonsen i Fædrelandsvennen.

Mer interessant i denne sammenheng er bassgitaristen Bob Egge. Til tross for dårlig billedkvalitet er det mulig å identifisere noen avgjørende detaljer. To smale, sorte pickuper og de fire volum/tone-knottene peker entydig i retning av Höfner 500/1 fiolinbass fra '57 - '58. 

1959 - Vetle-Martin bygde om Levin-gitaren sin

Vetle-Martin med ombygd Levin

Foto: Privat

På slutten av 50-tallet spilte Øystein Vetle Martinsen i bandet The Comets, der han trakterte en Levin halvakustisk gitar. Han ble etter hvert mer og mer opptatt av bassgangene i låtene han hørte på Radio Lux og begynte å interessere seg for fenomenet bassgitar.

Den faktiske kunnskapen om bassgitar var i prinsippet lik null, men Øystein mente at det ikke kunne være stort annet enn en gitar med fire grove strenger. Dermed gikk Øystein i gang med å bygge om Levin-gitaren til en fire-strengers. Men det viste seg å være umulig å fremskaffe bassgitarstrenger. Resultatet ble at Øystein handlet inn kontrabasstrenger og monterte dem på den ombygde gitaren. På grunn av den korte halsen ble det vanskelig å stemme gitaren skikkelig. Løsningen ble å stemme gitaren ned ca. fem halvtoner.

Dermed var Øystein en av Norges første bassgitarister i 1959, og bandet The Comets fremstod med komplett gitarbesetning – solo, rytme og bass. Han var fremdeles ikke eldre enn 15 år, og bassgitarprosjektet er beundringsverdig den unge alderen tatt i betraktning.

Neste epoke for Øystein startet da han fikk høre Jet Harris på Cliff’s første LP. Dette var bassganger av et helt nytt kaliber og la grunnlaget for Øysteins utvikling som bassgitarist. Senere har Øystein spilt sammen med Jet ved en rekke anledninger.

Vinteren 1962-63 kom en vaskekte Fender Jazz-bass i hus, og det var stort. På den tiden var det, i følge Øystein, bare Oslofolket som hadde Fender.

1960 - Eirik Wangberg bygde sin egen bassgitar

Vinteren 1960 ble Eirik Wangberg hyret på som bassgitarist i Cool Cats, backingbandet til Jan Rohde. Det var imidlertid en ulempe at han ikke hadde noen bassgitar. Kjøpegitar ble vurdert til å være utenfor økonomisk rekkevidde, så Eirik bestemte seg for å bygge sin egen bassgitar. Ved påsketider satte Eirik seg på Lambrettaen og dro av gårde på studietur til Uddevalla i Sverige. I en velassortert musikkhandel fant han frem til en bassgitar og fikk målt opp alle strategiske mål og kjøpte med seg et sett med bassgitarstrenger.

Hjemme i Oslo bar det av gårde for å handle deler og trelast. Stemmeskruer og pickup for vanlig gitar samt bånd i metervis var å få kjøpt. Kropp, hals og gripebrett måtte lages til helt fra scratch. Med råvarene på plass ble det etablert gitarverksted i garasjen til skuespiller Henki Kolstad, far til sologitarist Morten i Cool Cats.

I løpet av sommeren ble det en miniturne til England, der høydepunktet var et møte med The Shadows. Jet Harris fikk prøvespille den hjemmelagde bassen, og Eirik fikk prøvespille Jets Framus Star bass. Eiriks første kjøpebass ble sener nettopp en Framus halvakustisk bass.  

  • Eiriks selvbygde bass

    Foto fra boken Stumbeling Guitars/Kjetil Storvik

  • Cool Cats i EMIs studio i London

    Foto fra boken Stumbeling Guitars/Kjell Arne og Pål Ingholm